Det er jo blitt så fryktelig populært å lage sunn hjemmelaget mat i det siste. Aller helst basert på kortreiste råvarer plukket gjennom baderomsvinduet mens du sitter på do… ja for å spare tid. “Alle” skal lage hjemmelaget blåbærsyltetøy, gresskarstuing, mintgele, hasselnøttnugatti og ikke minst hjemmelaget melk, dravle og rømmekolle, men aldri hører vi om alle fiaskoene der ute? Alle de mislykkede kjøkkenforsøkene som smugles ut bakveien til nærmeste bosspann.

Blomsterstjernens bosspann en helt vanlig mandags morgen; som vanlig fullstappet av mislykket heimkunnskap! Spesielt vrient å lage hjemmelaget øl og kyllingfilet...
Alt er bare en rosenrød kjøkkendrøm og det norske folk er tilsynelatende nærmest selvforsynt. De lager mat utelukkende av ting de finner i hagen, til skogs eller i grøftekanten. Stakkars Rema 1000 og Lindvik dagligvare… Butikkene som en gang var fylt av kjøpelystne matkåte mennesker er nå de reneste spøkelseshusene! Ikke et menneske å se, kun pall etter pall med råtne matvarer.
Ja selv Blomsterstjernen er visst blitt bitt av denne smittsomme lunefulle basselusken. Hjemmelaget jordbærsyltetøy, blåbærsyltetøy, mangolikør, solbærsaft og stikkelsbærsyltetøy er bare noen av hans kortreiste selvkomponerte produkt som har sett dagens lys den siste tiden. Fra tid til annen blir resultatene også vellykket, i mer eller mindre grad. Ja vi husker vel alle denne (etter sigende) nydelige pæremarmeladen han snekret i stand i fjor høst til ære for Vi i Villa? Skjønt noen vil kanskje hevde at det ble “litt” for mye detaljer for den normalt interesserte syltetøymannen i gaten..?
Men Blomsterstjernen hadde fått blod på tann! Oppildnet av den suksessfulle pæremarmeladen var han nå klar for nye utfordringer! En smekkfull rema-pose med mallardplommer hadde nemlig blitt avsatt foran hans dør, avsenderen var hemmelig men noe måtte gjøres! Etter rask resonnering kom han frem til at det kanskje ikke var helt heldig å sluke samtlige plommer med hud og hår. Ja med mindre man da ønsker at både hus og hjem skal gå i luften? Nei her måtte det nok konserveres. Men hvordan? Plommekompott? Plommesaft? Plommebrus? Plommepostei? Plomme i tomat? Alternativene var mange, men vår helt ville som vanlig gjøre det enkelt og fant derfor frem en oppskrift på plommesyltetøy. Det virket så latterlig enkelt…
Men det viste seg snart at denne i utgangspunktet “knall-enkle” plommesyltingen skulle by på det ene problemet etter det andre. Jeg har i skam fortiet denne grufulle historien helt til nå, men føler meg endelig klar for å dele min ulykke med alle dere som nå står klar for å lage deres første plommesyltetøy denne høsten. Ta dette til etterretning eller i det minste som en godmodig advarsel. Følg med!
HVORDAN LAGE KVALMENDE BEISK PLOMMEMARMELADE:

Å neida! Steinene må jo fjernes? På smart maner hadde Blomsterstjernen talt plommene på forhånd slik at han da kunne vite hvor mange steiner som måtte fjernes i etterkant. Han antok det var en stein pr frukt... Gaffelen fikk virkelig svingt seg! Ikke en eneste stein skulle få slippe unna!

9997, 9998.. og ... der 9999! Hvor er den siste steinen?!? Jabbadabbadoo, der var den! 10000 steiner eliminert!

Så var det bare til å spe på med ørlite farin. Men uansett hvor mye farin som ble tilsatt så smakte det alt for surt... Men da vektprosent nærmet seg 99% sukker i blandingen begynte det endelig å smake! (Blomsterstjernen uses exclusively sugar from "Dan")

Det var bare et lite problem... Syltetøyet var alt for tyntflytende! Planen var å være ekstra sunn og klare seg uten syltepulver fra JAM eller Certo denne gang... Det straffet seg selvsagt. Men denne Stjernen har jo lært at dess mer sukker jo stivere blir det? Hvem har vel ikke prøvd sukkerlake i håret? Så da var det bare til å endevende den siste farinposen og la det stå til... Sukkermetningen nærmet seg nå bristepunktet på 99,9% ... Men syltetøyet virket like tynt...

Søtt nok og vel så det, men laaaangt fra stivt nok! Blomsterstjernen vridde hjernen nok en gang. Hva mer er det som kan brukes som stivelsesmiddel? Jo egg så klart!!! Nei vent litt. Virker det ikke litt snodig å tilsette egg i syltetøy? Jo... Men hva med Onkel Potetmel da? Litt potetesmel i kjøttdeigfarsen gjør jo underverker... sikkert også i plommesyltetøy, tenkte denne "Stjernen". Men neida. Syltetøyet ble visst ikke mye stivere... Men var det likevel håp i hangande snøre? Kunne det være at syltetøyet ville stivne når det ble avkjølt?

Dessverre hadde det på det nåværende tidspunkt dukket opp et par følgefeil... Potetesmel var visst ikke den smaks-emulgatoren man kunne håpe på... Syltetøyet smakte nå som søt papp... Dessverre var sukkermetningen nådd i blandingen, så her måtte man jukse litt. Det viste seg heldigvis at vaniljesukker var den reddende engel der det på mirakuløst vis klarte å kile seg inn mellom sukkermolekylene i syltetøyet. Som erfaren laboratoriemann vet man at det er viktig med skikkelig konservering så ikke mugg, tyfus og sopp får fotfeste i dette etterhvert så "innbydende " makkverket. For å være på den sikre siden tilsatte man ufyselige mengder av sitronsyre og natriumbenzoat... pH verdien lå nå på ulevelige 1.1. Jeg unner ikke selv den verste basselusk å sette sine føtter i dette syrebadet...

Ferdig arbeid! Endelig! Kokte glass ble fylt av flytende sukkerlake med en dråpe plomme, samt 50% potetesmel og 77% natriumbenzoat. Så var det bare til å sette seg ned å vente på at det skulle stivne...
Og hadde man ikke visst bedre ville man gjerne tro at dette endte svært så lykkelig..? 7 inbydende glass med frisk norsk plommemarmelade…
Vel… En liten syltetøyslant ble satt til side for en aldri så liten smaksprøve samme kveld. Nybakt brød, bremykt smør, Tine brunost og hjemmelaget plommemarmelade… PFØY!!! GULP!!! KA I SVARTE?!?
Det gikk som det måtte gå… Men Blomsterstjernen latet som ingenting. Han trakk ikke en mine og gjorde som Bakemester harepus. Det ultrabeiske syltetøyet ble tatt vare på, men stuet bort i en mørk bod der ingen levende sjel tør sette sin fot. Utad antok nok omverdnen at han nøt nydelig hjemmelaget plommemarmelade hver bidige morgen resten av det året… men han klarte bare ikke tanken, ei heller stanken.
Men tilfeldigvis hadde det seg slik at Blomsterstjernen her forleden likevel vandret inn i denne gudsforlatte boden på jakt etter noen gamle hagebukser. Og hva dukket opp for øynene hans? Jo, syv glass med umyglet syltetøy! Det hadde virkelig tålt tidens tann! Hans eminente konservering hadde utvilsomt holdt mål! Han var stolt som en høne.

Jeg klarte ikke dy meg. Jeg måtte bare prøve en liten dråpe av Fandens syltetøy i middagen. Det var liksom noe søtlig som manglet... Kanskje marmeladen hadde svaret?

De resterende 77 øvrige literne endte sine dager i vasken... Hverken zalo eller salmiakk klarte å knekke koden. men en blanding av konsentrert saltsyre og svovelsyre klarte til slutt å løse opp dette tilsynelatende håpløse hjemmesnekrede sukkerspinnet...
Og sånn endte den sagaen. Nesten. Blomsterstjernen fikk nemlig et svært overraskende og positivtladet sjokk da han senere på kvelden skulle smake den plommejusterte middagen… Det smakte nemlig nydelig! Kanskje det var den perfekte chutney han uvitende hadde stelt i stand og ikke et syltetøy? Det var bare så ufattelig ergerlig at alle rester av denne magnifike chutneyen nå var skylt ned i vasken med kongevann!
Trøsten får være at ihvertfall fiskene i Tveitevannet får nyte godt av denne hjemmelagde delikatessen. Se opp for søte gjedder! Og i god gammel bærekraftig stil havner gjerne en av disse søte kloakkgjeddene på Blomsterstjernens middagsbord en vakker dag. Og ringen er igjen sluttet…
Moralen? Jo for alle dere som ønsker å lage hjemmelaget syltetøy og ikke chutney, anbefales det å være litt mindre raus med farinen og sitronsyren. Og du? For alt i verden dropp både potetesmel, egg og natriumbenzoat!
Ærbødigste hilsner fra
Deres Blomsterstjerne
P.S. Dersom du ønsker å lære flere mislykkede oppskrifter bes du vennligst bli venn med Blomsterstjernen på facebook: Blomsterstjernens Superhemmelige Blogg
Vanligvis når Blomsterstjernen reiser sydover er det den sjokkrosa bougainvilleaen som bugner, og hadde ikke han visst bedre hadde han nok også trodd at den kun finnes i denne fargevarianten. Men neida han er ikke en (selverklært) blomsterstjerne for ingenting! Her var det bare til å komme til bunns i saken og bli en bougainvilleaens allviter, om ikke bedreviter. Han tok derfor saken i egne hender og dro på en liten aftenlig trillingblomstsafari og knipset, til sitt store sjokk, trillinger i de aller herligste farger; sjokkrosa, sjokklilla, sjokklysefiolette, sjokkorangeaprikos, sjokkgule og sjokkhvite… De fantes tydeligvis i alle regnbuens sjokkfarger!?!
Se flere sjokkfarger på blomsterstjernebloggen:
http://blomsterstjernen.blogspot.com/2011/09/bougainvilleasjokk-spanskesyken.html
De bedste hilsner,
Blomsterstjernen
Alltid skal denne Blomsterstjernen vrikke og vri på ordene, aldri kan han gi et ordentlig svar! ”Nest best” du liksom… Beklager, men det er faktisk sant! For ettersom jeg er relativt fersk i faget må mine hagetips pr definisjon ansees å være av nest beste kvalitet…
Blomsterstjernens nest beste hagetips:
1. Dersom du er mann med naturlige sunne interesser for fotball, øl og Top Gear eller foretrekker sosialt samvær, fest og moro med familie og venner må du for alt i verden ikke begynne å tukle med blomster! Om du først blir hektet er det for sent å snu! Du vil etter hvert “tvangsfrivillig” velge bort Champions League finalen mot beskjæring av rosebusker, gjerne iført maske.

"Raske biler og lettkledde damer" eller "Rosa roser og gamle godt påkledde damer"? Valget er ditt...
2. Om du først har bestemt deg for å bli hagegal, kjøp da et hus med en hage som er mer eller mindre ferdig opparbeidet. Ikke kjøp en overgrodd loddrett steinrøys slik undertegnede har gjort. I en ferdigplanert hage kan du hoppe rett i den gøyale delen av hagearbeidet; nemlig utplanting, dandering og nyting…
3. Ikke vær redd for å prøve deg frem. Det er med hagestil som med interiørstil. Smaken forandrer seg hele tiden. I år er du kanskje svak for Bourbonroser, mens du om 5 år muligens er hektet på Skvallerkål. Ingen problem! De fleste blomster og mindre busker kan flyttes i det uendelige, helt til du blir fornøyd. I 2008 drømte Blomsterstjernen om moderne rettlinjete hager, mens han 3 år senere løper løpsk av overgrodde bugnende oldemorshager… Resultatet blir nok en uherlig blanding der kraftig arrangerte villniss innrammes i stramme tørrmursbed.
4. Lær av dine feil. Du kan lese 1000 hagebøker (dersom det finnes så mange) uten å lære et kvekk. Men gjør du en grov bommert i hagen lærer du ekstremt mye! Blomsterstjernens kunnskap er kun bygget på prøving og feiling.
5. Begynn hagesesongen tidlig! Gjerne allerede i februar-mars, dersom været tillater det. Gjør unna alt det grovarbeidet som vil fortone seg som gørrkjedelig pliktarbeid i blomstersesongen men som nesten vil tendere mot supergøy i vintersesongen. F eks hugging av trær, kvisting, muring, hagerydding, maling av nye uthus etc.
6. Fyll kappsekken med sparepenger vinterstid slik at du kan gå berserk med blomsterkjøp i mai måned! Da er utvalget best, kvaliteten best og man kan kjøpe staude-stiklinger for en latterlig billig penge. Så er det bare til å sette seg lutfattig ned å nyte veksten og overfloden resten av sesongen… (mens du evt. tygger på et gammalt kneippbrød)
7. Lær deg å være tålmodig, eller gå bankerott. Ha langsiktige hagedrømmer og frøså egne stauder. I nettbutikkene til hageglede, zimtrade, impecta etc selger de tonnevis av sjeldne staudefrø du neppe finner på Plantasjen. Dessuten kan du på denne måten for en slikk og ingenting dyrke opp hundrevis av stauder på egenhånd. Men du må være klar over at staudene bruker første året til å kun danne rosetter. Blomstene kommer vanligvis ikke før i sesong to… Ufattelig irriterende!

Gu kor gøy å kjøpe, men gu kor kjedelig å vente på... Dessuten døde 8 av 10 grunnet for tidlig utplanting...
8. Ikke gå deg blind på hagesentrenes utvalg. Det er selvfølgelig smart å handle alle basisvarer på ditt lokale hagesenter, men vær klar over at det finnes andre alternativ dersom du ønsker deg noe spesielt, slik Blomsterstjernen til stadighet gjør. En del gartnerier og planteskoler har utsalg til skøyale priser, noen sender til og med i post! Er du på jakt etter en (eller 2 eller 1000) helt spesielle roser, besøk Roseexpert.no og din hage vil skille seg ut fra naboens… Enten negativt eller positivt…

Her er 4 sjeldne roseskjelett (barrotsroser) som Blomsterstjernen fikk tilsendt i posten. Naboene er nok grønn av misunnelse...
8 tips?!! Var det alt han hadde å by på? Det pleier jo alltid å være 5 eller 10 punkter når man lager lister? 8 er jo verken fugl eller fisk! Helt korrekt kjære leser; 8 er nemlig hage…
Følg tipsene om du tør!
Mvh Blomsterstjernen
P.S. Dersom du trenger enda flere tips, gode som dårlige, bes du vennligst bli venn med Blomsterstjernen på facebook: Blomsterstjernens Superhemmelige Blogg
Evt kan du bare luske i kulissene her: http://blomsterstjernen.blogspot.com/
I dag skal dere få bevitne et ellevilt roserally verden aldri har sett førut (tror jeg/håper jeg)! Aldri hørt om Roserally før? Okey, la meg forklare. Blomsterstjernen har denne gang utfordret rosene sine til en slags konkurranse i rallycross, der reglene er nøyaktig de samme som for vanlig bilrally, bortsett fra at bilene er byttet ut med rosebusker.
Det er med andre ord 2 finaler, en A-finale for de kraftigste og mest utrustede rosene og en B-finale for de litt mer puslete sveklingene. For å oversette dette til forståelig rosespråk betyr dette i klartekst at det i A-finalen utkjempes en kamp utelukkende mellom Austinroser, mens det i B-finalen er plass til mer jordiske normale roser. Det er 5 påmeldte roser i hver klasse.
Nei nå får det være nok oppvarming! La oss heller sette direkte over til Lyngåsbanen og Jon Herwig Carlsen på Blomsterstjernebloggen:
http://blomsterstjernen.blogspot.com/2011/08/det-elleville-roserallyet.html
Ønsker dere en god (og ikke minst laaaaaaaaaang) lesning!
B*
Dere har gjerne lagt merke til at denne selverklærte Blomsterstjernen alltid ønsker å være best..? Han påstår for eksempel hardnakket at han innehar verdens bratteste hage, verdens lengste altan, verdens lengste Amaryllis (John Holmes) etc, osv… Og sånn går visst sågan i det uendelige…
Aldri benytter han uttrykk som “verdens nest-lengste” eller “nest bratteste”! For ikke å snakke om mer ydmyke moderate begrep som “Europas lengste”, “Norges lengste” eller det som antageligvis er det mest korrekte; “Nord-Landås’ tredje lengste”…
Kan dette grunnes i at han som liten alltid var svært opptatt av Guiness Rekordbok, eller mangler han rett og slett selvinnsikt? Kan det være mulig at han utrolig nok snakker sant og faktisk innhar “verdens lengste” i flerfoldige kategorier? Tja… men mange vil nok likevel mene at han bare en skrythals av en lystløgner uten like! (men det er ingen som vet 100% sikkert…)
Uansett årsak er ihvertfall denne stormannsgalskapen noe hans planter har fått med seg… De nekter rett og slett å holde seg innenfor de målene deres genetiske arvemateriale har utrustet dem med. I sitt stille sinn vet at de at Blomsterstjernen krever mer! Høyere!Bredere! Mer fargerik! Og blomst etter blomst går av hengslene i hans hage. Samtlige ønsker de å være hans yndling, eller yngling som noen mener det heter…

Revebjellen i forgrunnen gjorde alt den kunne for å imponere Blomsterstjernen med utenkelige høyder i bratt terreng...
I følge BoGrønts plantekatalog skal revebjeller bli rundt 90 cm høy… Men neida. Dette var ikke på langt nær høyt nok for den modige Monsieur Revebjelle, han ville strekke seg enda litt lenger, og vel så det…
Men dessverre hadde han ikke tatt med i beregningen at sønnavinden kunne være svært så lumsk når man ikke har støtte å lene seg på…

Badang! Så lang han var... En frisk liten flau bris fra sørvest og vips falt han for sin egen forfengelighet... For ikke å si Blomsterstjernens forfengelighet?
Blomsterstjernen hadde selvfølgelig fått med seg hva som var i gjære, men dessverre kom han seg aldri tidsnok ut i hagen med støtteanordninger som påkreves i slike høyder. Hadde han bare kommet til unnsetning litt tidligere kunne nok Monsieur Revebjelle vokst inn i både himmelen og evigheten. Nå blir det kun med evigheten… Men nysgjerrig som eieren var måtte han selvsagt frem med målebåndet, selv om selvdauet revebjelle ikke akkurat går som varmt hvetebrød om dagen.

Joda, om man krøller ut snuten ender man på 150 cm blank! Imponerende med tanke på plantekatalogens anmodninger om 90 cm..?
Med andre ord overskred Monsieur Revebjelle sitt genetiske vekstmål med 66%! Flott jobbet! Spesielt med tanke på at den ikke fikk noe som helst form for gjødsel…
Den enes død, den andres brød (eller hva det nå heter?). For det er nå en gang slik at det er haugevis av andre ambisiøse blomster i Blomsterstjernens hage, og de har alle et felles mål om å tilslutt vinne hageeierens gunst. En av hans “hjelm-planter” (aconitum) trakk bare på skuldrene og fnøs da han hørte om revebjellens latterlige 150 cm på sokkelesten. Pøh! “Jeg kan bli myyyyye høyere enn det!”
I følge fasiten (plantekatalogen til BoGrønt) skal “hjelmer” (for et sløkket navn forresten?) kunne bli mellom 100 cm og 125 cm høye, alt avhengig av sort.

Ikke fotografer meg under skjørtet!!! Men jeg var nødt... For laaaangt der oppe skimter vi hjelmens hode!
Selv på øyemål kunne jo Blomsterstjernen med enkelhet se at den bakstreverske hjelmen overgikk revebjellen til gangs når det angikk høyde. Men når alt kommer til alt er det faktisk ikke bare høyde som imponerer eieren… Farge og prakt er også essensielt! Når sant skal sies har denne hjelmen en del å hente på karisma? Til dens forsvar skal det sies at den vokser i skyggebedet og dermed fortjener noen bonuspoeng og godvilje tross alt. Så “frem med målebåndet!”, ja ho sa so brura…
190 cm imponerte selvsagt Blomsterstjernen! I sær nå man vet at denne krabaten vokser i skyggen og neppe blomsterer før et stykke ut i august! Blomsterstjernen er skråsikker på at vi runder 200 cm, men kan vi klare enda større høyder??? Det vil kun tiden vise. Dessuten må vi for alt i verden unngå den lumske sønnavinden…
Undertegnede har selv bevitnet hjelmer i Muséhagen i Bergen som antageligvis må være nærmere 250 cm?

Hører vi 250? Men disse super-hjelmene har nok blitt gjødslet etter alle kunstens regler, og står dessuten plassert så lunt at selv nasjonalplanten til Kongo ville trivdes her..? Kan det forresten være at disse prakteksemplarene faktisk er utstoppet (!!?) slik dyrene inne på muséet er..?
Men uansett er den 190 cm høye hjelmen høyest i riket her. I hvert fall pr dags dato, og vel og merke i klassen for dem som vokser på stilk. Alle klatreplanter utgår dermed.
Men det er flere som har prøvd seg, sann mine ord! Lupiner som vanligvis skal stoppe på 80 cm har bøss som det er doblet høyden for så å brase i bakken med et brak! Mens en av riddersporene som faktisk hadde genetisk voksekraft opp mot 180 cm gikk helt av henglsene i det bratte terrenget (les verdens bratteste…). Gang på gang sank den sammen men klarte gjentatte ganger, på mirakulkøst vis, å reise seg delvis opp, for så å falle igjen. Til slutt så den mer ut som en blomstenes svar på skillingsbollen der den krøllet seg rundt sin egen akse. Den kan forøvrig skimtes i åpningsbildet i dette innlegg, lutende mot høyre i lysfiolett vissen fremtoning.
Så om Blomsterstjernen for en gangs skyld kanskje ikke kan påberope seg å ha verdens høyeste blomst, er han likevel fornøyd med årets fangst. Spesielt ettersom hans hage egentlig er best egnet for mikrolave krypvekster på grunn av dens bratthet (verdens bratteste bratthet som sådan…)
Avslutnignsvis har jeg en anmodning til dere lesere:
Finn frem målebåndet og gå ut og mål dine planter! Hvem er høyest i din hage? Kom med de vitale målene? Jeg ønsker nemlig en gang for alle å få svar på hvem som er Norges høyeste blomst!
‘Speil speil på veggen der, hvem er høyest i landet her..?’
De beste hilsner fra en målløs men målsatt (1:100) Blomsterstjerne.
P.S: Dersom din lengste blomst er kortere enn Blomsterstjernens er du hjertelig velkommen til å bli bestevenn med ham på Facebook!: Blomsterstjernens Superhemmelige Blogg
Jada! Jeg vet at jeg får på pukkelen nå… Overskriften er nok mer provoserende enn å banne i kirken foran selveste ypperstepresten på Jonsok (eller noe sånt). Det ble jo mildt sagt vill oppstandelse i fjor høst da Blomsterstjernen freidig nok påsto at han hadde laget pæremarmelade! Folk gikk av hengslene, det ble lynsjestemning og ganske så månelyst! De rettroende ville nemlig ha det til at marmelade kun kan lages av fruktskall, og ikke av fruktkjøtt. Marmelade skal med andre ord smake beiskt… Pføy!
Men Blomsterstjernen nekter rett og slett å innfinne meg med dette. Han nekter å ta ord som syltetøy eller frysetøy i sin munn når det finnes så forlokkende alternativ som “marmelade” på markedet…
Les hvordan det gikk når han skulle leke Ingrid Espelid Hovig på jordbærkjøkkenet:
http://blomsterstjernen.blogspot.com/2011/07/jordbrmarmeladering.html
Men gu kor godt det smakte!
B*
Man tenker gjerne at hvem som helst kan vel få stemødre til å gro? Sant nok, men ikke slik Blomsterstjernens mor får dem til å overprestere og formelig svulme.
Peoner er vakre, tandre og grasiøse, ja ingen kan vel si noe på det? Men at de skulle være så inni granskauen vanskelige å få til å bugne var det ingen som hadde fortalt Blomsterstjernen! Nei, det å anlegge peonbed skulle nemlig vise seg å bli en tålmodighetsprøve uten like…
Det virker nemlig som om peonene kun vokser og utvider med en eneste ny knopp for hvert år som går. Og når man da starter med null knopper i sesong en kan man jo bare tenke seg hvor lang tid det tar før man feks kan plukke med seg en sånn bukett som dette fra hagen:
Les om den elleville peonblomstringen som uteble på Blomsterstjernebloggen:
http://blomsterstjernen.blogspot.com/2011/07/rd-som-en-hvit-peon.html
Mvh
Blomstermånen
Er det virkelig mulig å ha roser og tulipaner i samme bed uten at de sverter hverandre? Vil de bladløse rosebuskene forkludre tulipanprakten? Vil de visne tulipanstenglene overskygge rosedrømmen? Eller går dette så fint som bare det? Blomsterstjernen har nemlig hermet etter sin mormor, uten å tenke på konsekvensene. Tulipaner og roser står på hagens prydplass, til spott og spe, i gode og vonde dager, til døden skiller de ad…
Blomsterstjernen erindrer nemlig fra sine barndomsår (som fremdeles varer i utallige år enda) at mormoren hadde milliarder av tulipaner i bedet på vårparten, mens det på sensommeren bugnet av velduftende roser (som man ikke under noen omstendighet fikk lov til å plukke, eller lage “leke-parfyme” av for den saks skyld…). Hva som skjedde i tiden mellom tulipanblomstring og rosefurore var uheldigvis et beksvart kapittel.
Les hele historien om døde tulipaner i skjønn forening med råtne roser på Blomsterstjernebloggen:
Featuring WPMU Bloglist Widget by YD WordPress Developer