99 av 100 hagefantaster (med respekt for seg selv) mener hardnakket at deres hager kun skal kuløres av duse romantiske fargenyanser fra blått via lilla og rosa til hvitt. Mens gulfargen stort sett blir kjeppjaget ut av hagen og langt inn i granskauen.
Ironisk nok virker det som om det er helt greit med gule blomster i mars og starten av april? Av og til virker det nesten som om gult faktisk er manges favoritt hagefarge på denne tiden av året? Men så snart det begynner å bli utetemperaturer som er forenlig med hagesyssling, ja så forvandles samtlige hagefolk til ufordragelige rasister! De blir nådeløse!
Ingen vil lenger ha disse “gulingene” i skjønn forening med “blekansiktene” og “pastellansiktene”… De hushes og stues vekk i konsentrasjonsleirer sammen med de frekkeste “rødansiktene” og grelleste “orangeansiktene”. Vi vil rett og slett ikke se snurten av dem før til neste vår!
Kusymro er nydelig, sin gulfarge til tross. Men den skal prise seg lykkelig for at den blomstrer i april og ikke i juli...
Påskeliljer og pinseliljer er jo også et "must" i en hver hage! Men de skal være ytterst takknemlige for at Jesu' ble avlivet på vårparten og ikke sommerstid. Klokelig har også pinseliljene valgt en litt dusere kulør enn påskeliljene antageligvis slik at de skal ha en større sjanse til å få lov å blomstre i hagene våre også de årene pinsen kommer lovlig sent som i år...
Jeg skulle gjerne slått et slag for gul hagerasisme, for dette er virkelig en uting! Men dessverre så kan jeg ikke… jeg har nemlig et svært anstrengt forhold til gulfarge. Selvsagt elsker jeg gule påskekyllinger, Solobrus og gulsot, men det er allikevel noe som skurrer ved denne fargen og overskygger det hele. Jeg velger å legge all skyld på et svæææært uheldig jakkekjøp midt på 90-tallet.
Selvfølgelig tok vi ingen bilder av den grufulle jakken! Og dessverre, eller kanskje rettere sagt heldigvis, finner jeg heller ingen tilsvarende jakker når jeg søker på internet, selv etter nitidig søking. Men om dere ser for dere den avbildete jakken der gult og blått bytter plass og samtidig blir mer intense i styrke, ja så er vi ikke så langt fra originalen... Skikkelig deathmetal-stil...
Jakkevalget burde vært enkelt… Jeg spilte jo i deathmetal band og burde selvfølgelig kjøpt meg en mørkesvart mc-jakke med nagler og WASP-merke på ryggen… Men neida. Jeg tok selvfølgelig med meg min mor på shopping og kom hjem med en sjokkgul jakke… Allerede i prøverommet skjønte jeg at det hvilte en forbannelse over denne jakken. Men som min mor sa; det kunne jo være “gøyt” å prøve noe nytt for en gangs skyld… Gøy og gøy Fru Blom!
Allerede på jakkens jomfrutur fikk jeg mine bekymringer bekreftet, og det til gangs! Jeg traff tre herremenn med nøyaktig lik jakke som meg. Først en med “litt mindre håndbagasje enn oss andre”, deretter en skjeggete pensjonist(!), og til slutt en uteligger… Og med make jakke har man jo også hilseplikt…
Nei den jakken brukte jeg ALDRI igjen. Min far arvet den samme aften… Og siden den gang har jeg forståelig nok hatt et meget anstrengt forhold til gulfarge…
Dette gjenspeiler seg delvis også i vår hage, spesielt ettersom min pastellfargede kone ikke akkurat fronter “gult er kult” i klesveien heller. Men dessverre vi er like umoralsk som alle dere andre hagefolk… Så akkurat nå om dagen, når vårsolen er på sitt søteste, ja så er “gulingene” hjertelig velkommen ombord i skuta vår, og vel så det!
I fjor anla vi gressplen i en av verdens antageligvis bratteste hageskråninger. Da denne er godt synlig fra stuen tenkte vi at dette måtte være et ypperlig sted å plante vårblomstrende krokus, som da kunne nytes innenfra (dog ikke innvortes)! Bugnende krokusmarker bringer jo gode minner helt fra barndommen! Da var det vår! Da var det tid for småsko (med singel i) og strikkegensre (som klødde noe grasalt).
Drømmen... Omtrent slik så vi for oss at både krokusengen og forsåvidt også huset ville se ut denne våren...
Jeg skal ikke legge under en stol at vi i utgangspunktet ønsket oss en krokuseng i lillatoner, som seg hør og bør… Men så fikk vi plutselig et innfall og tenkte: “Ka honen man!? La oss bestille en fargeblanding! Det er jo vår…” Vi ville slå et slag for “gulingene”, gi dem en sjanse. Så istedenfor å bestille et par pakker krokus i lillanyanser, endte vi opp med noen fargeblandinger. Det skulle vise seg å være et skjebnesvangert valg. Løkene ble kjørt i jorden og så var det bare til å sitte i stuevinduet og vente på våren…
Her forleden kom de første vårtegn til syne, først og fremst rundt epletreføttene. Mangfoldige krokus-spirer var i anmarsj! Frem med småsko og strikkegenser!
Jommen sa jeg fargeblanding… På løkpakken var det avbildet en nydelig krokuseng med tonnevis av lilla og hvite blomster. Oppfrisket med et og annet gult innslag… Dessverre viste dette seg å være milevis fra realiteten!
Gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul, gul.... Så langt øyet kunne se... Vi kunne umulig ha fått riktig løkblanding? Hadde vi ved en feiltagelse fått tilsendt en ren gulblanding? Herre Jemeni!
Rundt eple- og plommetrærne "bugnet" det med gulinger... Blomsterstjernen ble så sjokkert og frustrert at han rett og slett ikke så annen løsning enn å "viste fing" til de gule krokusene... Vel fullt så gale var det faktisk ikke. Det oppmerksomme øyet vil gjerne registrere at det er ringfingeren som her vises? Og ikke den ufordragelige langemann! Nei bildet skulle egentlig fremvise en maltraktert fing etter en uheldig stein-flytting som endte med kraftig klemstring. Men det er en helt annen sak som vi nok får høre mer om siden...
Men så plutselig, en ikke fullt så vakker dag….
Da alt håp så ut til å være ute dukket det ut av intet opp en enslig lilla krokus. Jubelen sto i taket! For et vakkert syn! Og ikke nok med det... I tillegg hadde den følge med en ung hvit brud! For et nydelig par! Antageligvis er dette Kongen og Dronningen over gulingene? Ser ut som om de gule krokusene bøyer seg og bukker høflig til statsoverhodene sine?
Så selv om det kanskje ikke ble full katastrofe dette her, så var ikke enden helt god heller? Faktisk kan det vel best sammenlignes med når man spiller kort og får utdelt skikkelige møkkakort. Du setter opp kortene dine og trekker kun ”møkkablad” (red. anm: ikke billedkort). Tilslutt sitter du med 11 møkkablad på hånden og skal akkurat til å be om “omatt-stokking”. Men så… Typisk nok viser det siste kortet seg å være Ruter Knekt! Ufattelig irriterendes!!! Og du blir nødt til å spille med de elendige kortene du har fått utdelt…
Hadde jeg da endelig kun fått gule krokus, ja så kunne jeg jo klaget til “Hageglede.no”. Men den enslige lilla monarken og hans hvite dronning ødela nok hele klagegrunnlaget. For dette ER en fargeblanding, om enn noe skjevt fordelt?
Noe sier meg at en av pakkedamene hos Hageglede sitter på en hemmelig drømmehage proppfull av lilla krokuser…?
N.B. Alle som enten elsker eller hater gule blomster gjør lurt i å bli venn med Blomsterstjernen på Facebook!: Blomsterstjernens Superhemmelige Blogg
Processing your request, Please wait....
Ikke vær lei deg, noen år i traumebehandling og eksponeringsterapi for gult vil muligens gi resultater. Mormor har forøvrig en raskere og enklere løsning, kjøp, tyvlån eller stjel en kanin. gnagerdyret gjør underverker og kort prossess. Disse superelskerne, elsker også gule krokus minst like høyt. Naboungenes høyst levende supermyke kosedyr på rømmen har hos mormor forsynt seg med minst 8 løpemeter gule safranholdere. Har også hørt at spurven spiser gule krokus, men det er ikke egenerfart. Mange muligheter altså. Ha en fin helg.
Ojboy! Finnes det kaniner som KUN spiser de gule krokusene og lar de lilla stå igjen? Hvis ikke må dette være noe for elleville gen-forskere å fremforske?
Og jeg som var på vei til å male alle de gule krokusene med lilla husmaling. Men kaniner og spurver er jo langt enklere!
Takk for tips!
Tja, et litt ikke helt gjennomtenkt forslag, mormors krokusrekke bestod hovedsaklig av gule . Men det kan faktisk være noe i det, de gule er liksom de orginale. Skal forske litt på det!
Jo , mormor har rett, spurven spiser de gule for å få i seg A-vitamin som finnes i den gule fargen, kjent fra guleroten og som er kjent for å gi et fantastisk syn. Her kan jo slutninger trekkes ift til kaninens smak også.
Glemte å si at stoffet heter karoten. Karott er lik gulrot, skjønner! Alt dette visste du jo forresten…
Blomsterstjernen er en mester på karoten og annet. Men visste du at det faktisk er farlig å få i seg for mye karoten?
Leste en artikkel om akkurat dette for litt siden.
Nå hadde ikke mormor tenkt å komme til Bergen for å spise krokus… Nå blir det bare tull her, ha en flott helg med barn og kånemor!
Jeg tenkte mer på alle de stakkars spurvene og kaninene som ufrivillig vil ende opp som terminale forsøksdyr…