Jeg er så absolutt ikke tilhenger av å kalle en spade for en spade. Hvorfor er det sånn at Appelsin på ekstravagant vis får lov til å kalle sitt pålegg for marmelade mens alle de andre fruktene må ta til takke med det høyst ordinære tilnavnet syltetøy? Jeg har mer lyst til å kalle en spade for en “bêche” (etter fransk… forstås). Jeg vil herved påstå at jeg har laget min første PÆRE-MARMELADE…
Det hadde seg nemlig sånn at det var meldt nydelig høstvær i Bergen så langt øyet (til Siri M. Kalvig) kunne se. Jeg spurte derfor min snille sjef om jeg kunne ta ut årets siste ferieuke fra førstkommende helg. Han svarte som seg hør og bør, og vi pakket stasjonsvognen stappende full med kurs for hytten. Men som alltid, at vi aldri lærer…, fikk værgudene med seg at vi dro på ferie og allerede neste morgen høljet det ned. Nedbørsrekord for året. Og slik fortsatte det stort sett en uke til endes.
Men det er jo heldigvis mye en kan gjøre utendørs selv om det regner! Svigermors ord gjallet fremdeles i bakhodet: “Du må bare plukke pærer fra det lille pæretreet, men spar noen til Onkel Helge…”. Som sagt så gjort. En kurv full av pærer og et snes av de sureste pærene spart i tretoppen for Onkel Helge…
I frykt for å vannskade fotoapparatet våget jeg ikke ta bilder av det bugnende pæretreet, men da solen for første og siste gang denne uken tittet fram, løp jeg ut med kurven og tok dette blinkskuddet:
Like fort som kurven ble satt ut, ble den reddet inn igjen. Men på tross av sin innbydenhet ble den uforståelig nok stående bortimot urørt uken til endes. Det manglet kun noen små musebit på undersiden av 10-12 av pærene. Det viste seg nemlig at vår 3 år gamle Blomsterstjernekronprinsesse tok daglige stikkprøver på hemmelige steder og la pærene fint tilbake i kurven igjen etter endt test.
Det verste av alt var at pærene faktisk smakte ganske så godt, men de kom liksom litt i bakleksa når det samtidig ble tilbudt tonnevis med vafler, sveler og utilslørte bondepiker i det uendelige regnværet. Men det var uansett alt for synd å la slike flotte pærer forbli ukysset. Mine tanker gikk til Onkel Helge igjen… Kunne vi kanskje lime pærene tilbake på treet? Ville han merke jukseriet? Dessverre hadde vi kun ubrukelig maskeringstape på hytten, så plan A måtte forkastes.
Det var da jeg fikk den fantastiske idé om å omforme dem til (forhåpentligvis) deilig Pære-marmelade!
Dessverre hadde vi brukt opp alt hytte-sukkeret på vafler og sveler, så jeg tok heller med meg pærene hjem til trygge omgivelser for sylting/marmeladering på Bergens nest beste sørkant.
Du skulle sett gliset på kånemor da jeg måtte krype til korset for å spørre om å få låne den, i følge henne, geniale epleskrott-fjerneren. Kjøpt på Rema 1000 for 39,90…
Jovisst var den genial…
Og på to blunk hadde man en panne full av perfekte småbiter pære…
Og en minst like vakker skål med avfall!
Makan til veldreide skrotter skal man lete lenge etter…
Så var det bare til å helle ca 1 desiliter vann oppi gryten og la det dampkoke under lokk til pærene ble flaue (og de var ikke akkurat blyge nei). P.S. Det gjelder å ikke ha for mye vann oppi, da får man pærejuice istedenfor marmelade. Tilsetter man derimot for lite vann får man lett brente pærer… og det er ikke det samme som pærebrann… Men brent barn skyr ilden, så derfor er det bedre å tilsette for mye vann enn for lite og heller ta av lokket på slutten slik at overflødig vann dampes vekk.
Etter vel 30 minutt begynte pærene mine å gå i oppløsning. Endelig hadde jeg fått overtaket! De var nå i min hule hånd, og jeg fant frem det fryktinngytende fruktvåpenet, staukeren, og moste i vei…
Pærebitene var sjanseløse!
På toppen av en ren gryte festet jeg en sil, og slengte kålerabistappen…eh nei, pæremosen ombord.
Jeg bannet og stauket, og ved hjelp av en plastikkskje fikk jeg presset godsakene gjennom silen og ned i gryten. Etter en del om og men (men kun en mann) satt jeg da igjen med en relativt traust dunge med pæreskall i silen.
For de som er kreativ og tenker miljø kan dette sikkert brukes som pappmasjé og omformes til julepresanger? Eller kanskje som tulle-ertemos? Men jeg foretrakk å fylle opp bossposen med dette.
Men hvor ble det av den bebudete pære-marmeladen?
Var den tryllet bort som dugg for solen?
Ta en titt under silen da vel…
Voila!
Ehmm… Ser jeg skulle gjort som Espelid Hovig sikkert gjorde… sølvpusse vekk pæregørret i gryteveggen… hadde blitt finere bilde da.
Ferdig? Nei langt derifra! Det er nå den viktigste jobben må gjøres. Sukring! For i teorien kan de sureste frukter bli til godt syltetøy bare man tilsetter nok sukker… Vedder på at selv poteter kan bli til god marmelade bare sukkerprosenten kommer nærmt nok 100%…
På rus (som min mor sier), og ikke i rus (som min far gjerne foretrekker)…tilsetter man da sukkerkorn for sukkerkorn helt til ønsket søtning er oppnådd. Og er man så heldig at man får hjelp av feks en Blomsterstjernekronprinsesse til smaksetting, ryker fort hele sukkerposen til…
“Blomsterstjernen exclusively uses Farin from Eldorado…”
Hvis det fremdeles er noe marmelade igjen etter tilsmakingen gjelder det å få den over i fryseren slik at man har noe godt pålegg å trekke ut av ermet også når fruktsesongen er over.
Dersom det fremdeles skulle være noen mannlige leser igjen såpass langt nede i denne artikkelen vil jeg tro de fleste nok tenker at her lønner det seg å smelle all marmeladen enkelt og greit oppi en gedigen tom 3-liters isboks? Jo større boks jo bedre, og mindre arbeid…?
NEI!!! Riktig svar er å velge mange små bokser fremfor noen store (med mindre man da har fått syvlinger i hus som bare elsker marmelade). Min erfaring er at man nemlig fort mister interessen for et hvert pålegg (bortsett fra kånemor som snart har hatt hvitost på skivene 29 år i strekk). Dersom man lagrer marmeladen i for store bokser blir som oftest mesteparten stående igjen i boksen og mygle. Velger man småbokser derimot kommer alt til sin rett, og man kan alltids ta opp en ny boks om man trenger mer.
Dander gjerne boksene som det passer deg…
Når marmeladen er riktig nedkjølt setter du lokk på.
Sett 1 boks i kjøleskapet og resten i frysen…
Klokken er nå blitt 23:15 og det er tid for å teste ut marmeladen i passende omgivelser. Min personlige favoritt er på toppen av nybakte rundstykker med brunost under.
Og hadde det vært pære-syltetøy dette her, så hadde man nok sagt:
“Spis!” eller kanskje “Et!”
Men heldigvis er det pære-marmelade jeg snekrer i hop, og da lyder det mer av fransk:
“Bon Apetitt”
Processing your request, Please wait....
Artig innlegg!
Du tar opp spørsmålet om marmelade vs. syltetøy. De to ordene betyr ikke det samme og bør ikke brukes om hverandre. Marmelade er kokt på skallet til sitrusfrukter, for eksempel appelsin (skall + sukker + vann). Vanlig syltetøy er kokt på fruktenes kjøtt. Altså kan man ikke lage pæremarmelade, fordi man ikke bruker skallet. Det gjorde jo ikke du i ditt eksempel. Man kan heller ikke lage bananmarmelade, ananasmarmelade eller eplemarmelade. Man kan sikkert koke eplesyltetøy med epleskallet på, men skallet er så tynt at det hverken gir mye smak eller grovhet. Marmelade er altså ikke et finere ord for syltetøy; det henviser helt enkelt til en helt annen ingrediens enn det er i appelsinsyltetøy.
Appelsinmarmelade kjøpt i norske butikker tror jeg inneholder en hel del fruktkjøtt også, så 100% ekte marmelade er det ikke.
Oppskrift på appelsinmarmelade:
Ca 1 kg appelsiner
500 gram sukker
1 liter vann
Med gaffel stikker du dype hull i hver appelsin, ca 10-12 ganger. Legg appelsinene i en bolle eller gryte og dekk med vann. Appelsinene skal nå ligge i vannet i tre døgn, for at bitterheten skal trekkes ut av skallet. Hvert døgn bytter du ut vannet. Når tre døgn er passert, grovhakker du appelsinene, med skall, det hvite, kjøtt og alt. Ingen rensking behøves. Bitene legges i 1 liter kokende vann, sammen med sukkeret. Kok i 35 minutter uten lokk (følg med – om vannet er helt fordampet, ha i litt mer). Deretter kjører du de vassne bitene i en kjøkkenmaskin med kniver, helt til du får en passe fin masse. Ca 10 sekunder to eller tre ganger burde rekke. Ferdig!
Marmeladen blir ikke så supersøt som den du kjøper i butikken, men det er både poenget, og bra!
Kos deg!
Oj! Takk Glenn.
Her ser jeg at jeg har mye å lære…
Litt av en prosess for å lage et slikt “beiskt syltetøy”, eller marmelade om du vil…
Men det ser ut til at engelskmenns definisjon av marmelade er mer slepphendt. De opererer jo med både strawberry marmelade og elderberry marmelade. Og da tror jeg ikke de kun bruker skallet?
Men rett skal være rett:
På godt norsk har jeg vel laget et kjedelig pæresyltetøy, men tar jeg det med meg opp i en MD-80 og flyr til England vil de nok nikke anerkjennende til at dette er “pear marmelade”. Eller med Airbus 380 til Paris? Rimelig sikker på at jeg der stolt kan vise frem min “poire marmelade” på Place de Concorde…
Så morsomt med en hane i denne gedigne høneflokken! Og i tillegg har du kone:) ikke bli fornærmet, men det er overraskende:)
Et langt, men absolutt underholdende og informerende innlegg om pære-godt!:)
God høst!
Kone og barn er veldig gode skalkeskjul for blomstoholikere:)
Haha, nydelig innlegg
Marmelade til alle!
Takk for det Cecilie.
Har vært inne og snoket litt i opppppppusnings (hvor mange p-er skal det være i dette ordet egentlig?) prosjektet ditt. Artig å følge med! Blir nok fint:)
For et morsomt innlegg
Kan hende du allerede har prøvd, men jeg kan forestille meg at din nydelig marmelade ville passe godt sammen med blåskimmelost og kanskje også chevre?
Takk for tipset! Nei den kombinasjonen må jeg prøve, høres godt ut:)
Jeg slutter aldri å bli forbauset over hvor mange rare påleggskombinasjoner det finnes der ute…
Noen som har prøvd rekesalat med sjokoladepålegg?
Fint innlegg! Kom inn på det ved en diskusjon rundt frokostbordet om marmelade vs. Syltetøy, hva er hva?
Men, måtte bare tilføye salamipølse med bringebærsyltetøy til rare påleggskombinasjoner. Mange rynker på nesen når de hører det, men det er veldig godt!
Hei Ida,
Enkelte viktigperer hevder at marmelade er basert på skallet av frukten mens syltetøy lages av selve fruktkjøttet. Men personlig påstår jeg det er en svært flytende overgang her og velger å kalle alt syltetøy for marmelade, da det høres mye finere ut:) Jeg gidder rett og slett ikke spise mer syltetøy. Marmelade is the new Jam! Jeg gir dere alle tillatelse til å fråtse i marmelade i tiden som kommer.
Hmmm. Salami med bringebærmarmelade høres spennende ut:) Skal traye!