Det er jo blitt så fryktelig populært å lage sunn hjemmelaget mat i det siste. Aller helst basert på kortreiste råvarer plukket gjennom baderomsvinduet mens du sitter på do… ja for å spare tid. “Alle” skal lage hjemmelaget blåbærsyltetøy, gresskarstuing, mintgele, hasselnøttnugatti og ikke minst hjemmelaget melk, dravle og rømmekolle, men aldri hører vi om alle fiaskoene der ute? Alle de mislykkede kjøkkenforsøkene som smugles ut bakveien til nærmeste bosspann.
Blomsterstjernens bosspann en helt vanlig mandags morgen; som vanlig fullstappet av mislykket heimkunnskap! Spesielt vrient å lage hjemmelaget øl og kyllingfilet...
Alt er bare en rosenrød kjøkkendrøm og det norske folk er tilsynelatende nærmest selvforsynt. De lager mat utelukkende av ting de finner i hagen, til skogs eller i grøftekanten. Stakkars Rema 1000 og Lindvik dagligvare… Butikkene som en gang var fylt av kjøpelystne matkåte mennesker er nå de reneste spøkelseshusene! Ikke et menneske å se, kun pall etter pall med råtne matvarer.
Her et bilde fra Rema 1000 i Hålandsdalen. Helt gudsforlatt!
Ja selv Blomsterstjernen er visst blitt bitt av denne smittsomme lunefulle basselusken. Hjemmelaget jordbærsyltetøy, blåbærsyltetøy, mangolikør, solbærsaft og stikkelsbærsyltetøy er bare noen av hans kortreiste selvkomponerte produkt som har sett dagens lys den siste tiden. Fra tid til annen blir resultatene også vellykket, i mer eller mindre grad. Ja vi husker vel alle denne (etter sigende) nydelige pæremarmeladen han snekret i stand i fjor høst til ære for Vi i Villa? Skjønt noen vil kanskje hevde at det ble “litt” for mye detaljer for den normalt interesserte syltetøymannen i gaten..?
Mens denne jentungen syntes det var akkurat passe med syltetøydetaljer...
Men Blomsterstjernen hadde fått blod på tann! Oppildnet av den suksessfulle pæremarmeladen var han nå klar for nye utfordringer! En smekkfull rema-pose med mallardplommer hadde nemlig blitt avsatt foran hans dør, avsenderen var hemmelig men noe måtte gjøres! Etter rask resonnering kom han frem til at det kanskje ikke var helt heldig å sluke samtlige plommer med hud og hår. Ja med mindre man da ønsker at både hus og hjem skal gå i luften? Nei her måtte det nok konserveres. Men hvordan? Plommekompott? Plommesaft? Plommebrus? Plommepostei? Plomme i tomat? Alternativene var mange, men vår helt ville som vanlig gjøre det enkelt og fant derfor frem en oppskrift på plommesyltetøy. Det virket så latterlig enkelt…
Men det viste seg snart at denne i utgangspunktet “knall-enkle” plommesyltingen skulle by på det ene problemet etter det andre. Jeg har i skam fortiet denne grufulle historien helt til nå, men føler meg endelig klar for å dele min ulykke med alle dere som nå står klar for å lage deres første plommesyltetøy denne høsten. Ta dette til etterretning eller i det minste som en godmodig advarsel. Følg med!
HVORDAN LAGE KVALMENDE BEISK PLOMMEMARMELADE:
Titusen duggfriske plommer, urørt uskyld, kortreist ulykke
Svunnen uskuld, søndekokte plommer og sødmefull duft
Så var det bare til å kveste i vei! Smadret uskuld, stauket håp, snart ferdig?
Å neida! Steinene må jo fjernes? På smart maner hadde Blomsterstjernen talt plommene på forhånd slik at han da kunne vite hvor mange steiner som måtte fjernes i etterkant. Han antok det var en stein pr frukt... Gaffelen fikk virkelig svingt seg! Ikke en eneste stein skulle få slippe unna!
9997, 9998.. og ... der 9999! Hvor er den siste steinen?!? Jabbadabbadoo, der var den! 10000 steiner eliminert!
Så var det bare til å spe på med ørlite farin. Men uansett hvor mye farin som ble tilsatt så smakte det alt for surt... Men da vektprosent nærmet seg 99% sukker i blandingen begynte det endelig å smake! (Blomsterstjernen uses exclusively sugar from "Dan")
Det var bare et lite problem... Syltetøyet var alt for tyntflytende! Planen var å være ekstra sunn og klare seg uten syltepulver fra JAM eller Certo denne gang... Det straffet seg selvsagt. Men denne Stjernen har jo lært at dess mer sukker jo stivere blir det? Hvem har vel ikke prøvd sukkerlake i håret? Så da var det bare til å endevende den siste farinposen og la det stå til... Sukkermetningen nærmet seg nå bristepunktet på 99,9% ... Men syltetøyet virket like tynt...
Søtt nok og vel så det, men laaaangt fra stivt nok! Blomsterstjernen vridde hjernen nok en gang. Hva mer er det som kan brukes som stivelsesmiddel? Jo egg så klart!!! Nei vent litt. Virker det ikke litt snodig å tilsette egg i syltetøy? Jo... Men hva med Onkel Potetmel da? Litt potetesmel i kjøttdeigfarsen gjør jo underverker... sikkert også i plommesyltetøy, tenkte denne "Stjernen". Men neida. Syltetøyet ble visst ikke mye stivere... Men var det likevel håp i hangande snøre? Kunne det være at syltetøyet ville stivne når det ble avkjølt?
Dessverre hadde det på det nåværende tidspunkt dukket opp et par følgefeil... Potetesmel var visst ikke den smaks-emulgatoren man kunne håpe på... Syltetøyet smakte nå som søt papp... Dessverre var sukkermetningen nådd i blandingen, så her måtte man jukse litt. Det viste seg heldigvis at vaniljesukker var den reddende engel der det på mirakuløst vis klarte å kile seg inn mellom sukkermolekylene i syltetøyet. Som erfaren laboratoriemann vet man at det er viktig med skikkelig konservering så ikke mugg, tyfus og sopp får fotfeste i dette etterhvert så "innbydende " makkverket. For å være på den sikre siden tilsatte man ufyselige mengder av sitronsyre og natriumbenzoat... pH verdien lå nå på ulevelige 1.1. Jeg unner ikke selv den verste basselusk å sette sine føtter i dette syrebadet...
Ferdig arbeid! Endelig! Kokte glass ble fylt av flytende sukkerlake med en dråpe plomme, samt 50% potetesmel og 77% natriumbenzoat. Så var det bare til å sette seg ned å vente på at det skulle stivne...
Og hadde man ikke visst bedre ville man gjerne tro at dette endte svært så lykkelig..? 7 inbydende glass med frisk norsk plommemarmelade…
Vel… En liten syltetøyslant ble satt til side for en aldri så liten smaksprøve samme kveld. Nybakt brød, bremykt smør, Tine brunost og hjemmelaget plommemarmelade… PFØY!!! GULP!!! KA I SVARTE?!?
Det gikk som det måtte gå… Men Blomsterstjernen latet som ingenting. Han trakk ikke en mine og gjorde som Bakemester harepus. Det ultrabeiske syltetøyet ble tatt vare på, men stuet bort i en mørk bod der ingen levende sjel tør sette sin fot. Utad antok nok omverdnen at han nøt nydelig hjemmelaget plommemarmelade hver bidige morgen resten av det året… men han klarte bare ikke tanken, ei heller stanken.
Men tilfeldigvis hadde det seg slik at Blomsterstjernen her forleden likevel vandret inn i denne gudsforlatte boden på jakt etter noen gamle hagebukser. Og hva dukket opp for øynene hans? Jo, syv glass med umyglet syltetøy! Det hadde virkelig tålt tidens tann! Hans eminente konservering hadde utvilsomt holdt mål! Han var stolt som en høne.
Hjeeeeeelp!!! Fandens bortglemte syltetøy!
Jeg klarte ikke dy meg. Jeg måtte bare prøve en liten dråpe av Fandens syltetøy i middagen. Det var liksom noe søtlig som manglet... Kanskje marmeladen hadde svaret?
De resterende 77 øvrige literne endte sine dager i vasken... Hverken zalo eller salmiakk klarte å knekke koden. men en blanding av konsentrert saltsyre og svovelsyre klarte til slutt å løse opp dette tilsynelatende håpløse hjemmesnekrede sukkerspinnet...
Og aldri før har vel tittelen på syltetøylokket vært mer passende? Plopp, rett i dass...
Og sånn endte den sagaen. Nesten. Blomsterstjernen fikk nemlig et svært overraskende og positivtladet sjokk da han senere på kvelden skulle smake den plommejusterte middagen… Det smakte nemlig nydelig! Kanskje det var den perfekte chutney han uvitende hadde stelt i stand og ikke et syltetøy? Det var bare så ufattelig ergerlig at alle rester av denne magnifike chutneyen nå var skylt ned i vasken med kongevann!
Trøsten får være at ihvertfall fiskene i Tveitevannet får nyte godt av denne hjemmelagde delikatessen. Se opp for søte gjedder! Og i god gammel bærekraftig stil havner gjerne en av disse søte kloakkgjeddene på Blomsterstjernens middagsbord en vakker dag. Og ringen er igjen sluttet…
Moralen? Jo for alle dere som ønsker å lage hjemmelaget syltetøy og ikke chutney, anbefales det å være litt mindre raus med farinen og sitronsyren. Og du? For alt i verden dropp både potetesmel, egg og natriumbenzoat!
Ærbødigste hilsner fra
Deres Blomsterstjerne
P.S. Dersom du ønsker å lære flere mislykkede oppskrifter bes du vennligst bli venn med Blomsterstjernen på facebook: Blomsterstjernens Superhemmelige Blogg
Processing your request, Please wait....
I morgen står vi nok en gang ansikt til ansikt med dagen vi har kvidd oss til i et helt år… Årets mest ambivalente dag… Dagen jenter formelig elsker og mannfolk uformelig hater!
